Stereo+ Stereopluss 10/2018 | Page 55

Hifi » Duellen: Line Magnetic Audio 150iA MUSIKALSK BALLEGREP For de som tror at rørforsterkere kun handler om en deilig mellomtone, kan LM Audio 150iA fungere som en oppvåkning på linje med Lazarus for et par tusen år siden. Tekst og foto: Roy Ervin Solstad J eg ble rett og slett satt helt ut da jeg koblet opp LM Audio-forsterkeren. Jeg hadde riktignok ventet meg at forsterkeren som med sine KT150-rør og en oppgitt utgangseffekt på 100 watt per kanal ville være i stand til å spille høyt. Det jeg derimot ikke hadde forutsett var med hvilken ellevill autoritet den gjorde det. Det var som den holdt basselementene knallhardt midt mellom stortærne og nærmest befalte dem om å gjøre akkurat som den ville. Et ørlite forsøk på å skli ut ville ikke bli tolerert. Det var et ballegrep på høyttalerne jeg sjelden hører selv store transistor- forsterkere gjør den etter. Ikke var det noen åpenbar enkel last jeg hadde koblet forsterkeren til heller. Magico A3 krever mininum 50 watt per kanal, og med sine lukkede kasser og 4 Ohms impedanse vet jeg om høytta- lere som rørforsterkere er mer glad i. Denne integrerte kineseren virket å gi jamt beng i enhver bekymring jeg måtte ha, og enhver ut- fordring jeg kastet mot den. Enten det var høyt- talerne eller musikkvalget. Tung elektronika som Deadmau5 eller Infected Mushroom, tyngre klas- sisk som Wagner eller for eksempel headbangerne Accept med klassikeren Balls to the Walls. Og jeg liker jo ikke sånn musikk en gang. Forsterkeren regelrett skriker etter å bli spilt hardere og høyere. Herrejemini så moro. Det finnes forsterkere hvor jeg leter etter opptak med atmosfære, detaljer og stemmeprakt. Jeg har spilt den type opptak på LM Audio-forsterkeren også, og gudene skal vite at det fungerer aldeles ypperlig, men når selv en stakkars jazz-elsker får lyst til å drive headbanging midt i stua en helt van- lig tirsdagskveld, er det liten vits å sette på brem- sene. Da er det bare å la det stå til og la Diana Krall og Kari Bremnes og Stan Getz få fri og hente fram tyngre skyts. Prøv for eksempel Sing, Sang, Sung fra Gordon Goodwin’s Big Phat Band-utgivelsen Swinging For The Fences. Den grovmessingen i begynnelsen er helt spinnvill, og 150iA-forsterkeren klinker til så det er som å ha basstrombona eller hva det nå er, midt i fanget. 55 Stereo + 10/18