Musikk »
KEITH URBAN
Grafitti U
Capitol Records
2018 KJELL TORE INNERVIK
Utopias – Radical Interpretations of
Iconic Musical Works For Percussion
2L
2018
COUNTRY. Keith Urban er en country-artist som
ikke er førstemann til å ta på seg cowboy-hatten,
og hans niende skive Grafitti U er ikke akkurat
tradisjonell country. Her er det massevis av EDM,
pop og R&B-effekter, inkludert en dyp elektronika-
bass på en del spor som kanskje kan gjøre at
Urban når et nytt publikum. Selv om det ikke er
den crossover-varianten som jeg ville satt hele
månedslønna på uhørt, så fungerer det til tider
veldig bra. Urban synger som vanlig glimrende,
og låtskriver-evnene har det aldri vært noe feil
med. Her er det en rad med gode låter, både rolige
og uptempo greier. Lyden er også god, slik det
faktisk ofte er på mange country-produksjoner.
Stemmen til Urban står som en kule, uten å være
løftet så langt fram i lydbildet at den blir stående
alene uten kontakt med resten av musikken. Det
er også mye bra gitaropptak her, mens det man-
gler litt på både instrumentseparasjon og dybde i
lydbildet for å få toppkarakter. Det burde uansett
ikke skremme bort lydfreakene, for det er mer
enn godt nok til å nyte selv på svært dyre oppsett.
Dessuten er det jo musikken som er det aller vik-
tigste, og jeg synes dette funker ypperlig. Hør for
eksempel på «My Wave» og den sugende «Drop
Top». Det er jo klin umulig å ikke trampe takten til
den. RES. KLASSISK/SAMTIDSMUSIKK. En hel plate kun
med samtidsmusikk høres muligens litt sært ut,
og det er det nok for de aller fleste også. Denne
utgivelsen har faktisk sitt utspring i en forsknings-
oppgave på Norsk Musikkhøgskole i samarbeid
med blant annet plateselskapet 2L, men man
trenger heldigvis ikke å ha master i musikk eller
perkusjonsinstrumenter for å få utbytte av denne
plata. Dette er nemlig en en musikalsk opplevelse
som vil sitte i en stund. For ikke å si to. Her er det
nemlig gjort to opptak av det samme stykket med
forskjellig utgangspunkt, men felles for dem begge
er at dette nok gjør seg aller best i et multika-
nalsoppsett med ekstra høyttalere i taket, enten
det dreier seg om Dolby Atmos eller Auro3D. Her
kan du nemlig høre stykket enten hørt rett over
Innervik eller nede blant instrumentene. Selv har
jeg dessverre ikke den muligheten, men selv i to
kanaler på stereoanlegget er dette utrolig heftig
perkusjonsmusikk. Lydbildet er digert, presist og
lyden av de ulike trommene har både klang og
dynamikk nok til å få deg til å hoppe i stolen når
Innervik virkelig drar til. Det siste stykket er spilt
inn på «normalmåten» og også det er en lydmes-
sig fest. Her er det også ekstremt dyp bass som
kan få det til å romle skikkelig om ikke utstyret er
i orden. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
73 Stereo + 4/18