Stereo+ Stereopluss 4/2018 | Page 73

Musikk » KEITH URBAN Grafitti U Capitol Records 2018 KJELL TORE INNERVIK Utopias – Radical Interpretations of Iconic Musical Works For Percussion 2L 2018 COUNTRY. Keith Urban er en country-artist som ikke er førstemann til å ta på seg cowboy-hatten, og hans niende skive Grafitti U er ikke akkurat tradisjonell country. Her er det massevis av EDM, pop og R&B-effekter, inkludert en dyp elektronika- bass på en del spor som kanskje kan gjøre at Urban når et nytt publikum. Selv om det ikke er den crossover-varianten som jeg ville satt hele månedslønna på uhørt, så fungerer det til tider veldig bra. Urban synger som vanlig glimrende, og låtskriver-evnene har det aldri vært noe feil med. Her er det en rad med gode låter, både rolige og uptempo greier. Lyden er også god, slik det faktisk ofte er på mange country-produksjoner. Stemmen til Urban står som en kule, uten å være løftet så langt fram i lydbildet at den blir stående alene uten kontakt med resten av musikken. Det er også mye bra gitaropptak her, mens det man- gler litt på både instrumentseparasjon og dybde i lydbildet for å få toppkarakter. Det burde uansett ikke skremme bort lydfreakene, for det er mer enn godt nok til å nyte selv på svært dyre oppsett. Dessuten er det jo musikken som er det aller vik- tigste, og jeg synes dette funker ypperlig. Hør for eksempel på «My Wave» og den sugende «Drop Top». Det er jo klin umulig å ikke trampe takten til den. RES. KLASSISK/SAMTIDSMUSIKK. En hel plate kun med samtidsmusikk høres muligens litt sært ut, og det er det nok for de aller fleste også. Denne utgivelsen har faktisk sitt utspring i en forsknings- oppgave på Norsk Musikkhøgskole i samarbeid med blant annet plateselskapet 2L, men man trenger heldigvis ikke å ha master i musikk eller perkusjonsinstrumenter for å få utbytte av denne plata. Dette er nemlig en en musikalsk opplevelse som vil sitte i en stund. For ikke å si to. Her er det nemlig gjort to opptak av det samme stykket med forskjellig utgangspunkt, men felles for dem begge er at dette nok gjør seg aller best i et multika- nalsoppsett med ekstra høyttalere i taket, enten det dreier seg om Dolby Atmos eller Auro3D. Her kan du nemlig høre stykket enten hørt rett over Innervik eller nede blant instrumentene. Selv har jeg dessverre ikke den muligheten, men selv i to kanaler på stereoanlegget er dette utrolig heftig perkusjonsmusikk. Lydbildet er digert, presist og lyden av de ulike trommene har både klang og dynamikk nok til å få deg til å hoppe i stolen når Innervik virkelig drar til. Det siste stykket er spilt inn på «normalmåten» og også det er en lydmes- sig fest. Her er det også ekstremt dyp bass som kan få det til å romle skikkelig om ikke utstyret er i orden. RES. MUSIKK LYD MUSIKK LYD 73 Stereo + 4/18